Nyheter

MS Straumnes & Skreien - Første Akt

"Han e ikkje komen endå, men etter deinn 10 mars - då kjæm han". 

Dette er setningen jeg har hørt flest ganger mens vi vært på lofotfisket. Håpet. Håpet om noe mer, håpet at fesken - skreien - snart kommer. 

Misforstå meg rett, skreien har kommet til Henningsvær, Lødingen og Svolvær. Den er der ute. Men det er ikke de små flekkene på ekkoloddet du jakter på, det er den tykke fete røde linjen som gjør det vanskelig å skille skreiflaket fra bunnen du ser etter.  

 

Avgang Gratangen

Torsdag den 3. mars gikk skipper Ruben Åkenes, og den kokekyndige maskinisten Sverre Østerdal mot Lødingen. Fangstmann Arild Åkenes hadde levert vann ombord, og idet tampene løsnet kunne skuldrene til kaptein og hans kokekyndige maskinist senke seg og blikket rettes mot skreifisket i Lofoten.   

Første mål på turen var Lødingen, der skulle Straumnes legge til dampbåtkaien i sentrum. På veien nøt mannskapet kaffe og nybakt kake fra skipperens bestemor. Stemningen var bra. 

En viktig rutine når du går med Straumnes, er å teite til hylsefettet annenhver time. Da smører du akslingen som driver propellen, samtidig som du får mulighet til å se til motoren. Motoren er en Volvo Penta TDM 100 fra 1972, som både er driftsikker og driftes best på rundt 12-1400 omdreininger.

I et dokumentert studie utført av Einar Holm for noen år siden, ble forbruket testet på vei til skreifisket. Ved 1400 omdreininger lå forbruket på ca 400 liter t/r m/fiske. Når de senere gikk på 1600 omdreininger, økte forbruket til 1000 liter på samme turen. 

En forsmak på det som ventet

Nå var altså MS Straumnes på ny rundtur til Henningsvær. Kapteinen skulle ned å sjekke hylsefettet, mens den kokekyndige maskinisten holdt en stødig hånd over turtallet. Idet kapteinen kom ned, kunne han ikke unngå å legge merke til spruten som stod ut av motoren på babord side. 

"Ka i skreiens rike", tenkte kapteinen. I fjor på tur til skreifisket røk inntaket på varmeveksleren av, og i år dette! 

Lukten og dunsten av diesel fikk kapteinen til å bekymre seg over det potensielle flammehavet som kunne oppstå. Diesel er jo lettantennelig!

Årsaken til lekkasjen var at et lite glass som sitter på babord side av motoren hadde løsnet, og nå flommet det diesel ned i dørken. I hu og hast ble den kokekyndige maskinisten sendt ned i maskinrommet, og med et par justeringer på mutteren til glasset ble lekkasjen stengt. 

Vel oppe i styrhuset fikk vi drøftet hendelsen. "Herrefred, jeg trodde det kom til å bli et flammehav. Diesel tenner vel kjapt som bare det!". sa kapteinen

"Rolig, den antenner først på 225 grader", sa den kokekyndige maskinisten. 

"aha", sa kapteinen. 

 

Motorstopp under Tjeldsundbrua


MS Straumnes nærmet seg nå Tjeldsundbrua. Til mannskapet sin store forferdelse kom tjeldsundstraumen ut motsatt retning av hva vi hadde planlagt. Når du går med 7 knop og straumnen gjør 2-3 knop i mot deg, vet du at det vil ta sin tid.

Kaffekoppene til mannskapet ble fylt opp og flagget heist til topps. Det viste seg nemlig at på Tjeldsundkroa satt en fangstmann, kapteinens bestemor og en gammelonkel å beskuet Straumnes mens båten kjempet seg gjennom tjeldsundet. 

Lyden til Straumnes summet fint i styrhuset i det skipper og hans kokekyndige maskinist nøt kaffen. Med ett var lyden av motor borte. Vår Volvo Penta regelrett sovnet bort, og vi hadde knapt passert brua retning Lødingen. 

Skipperen forsøkte å starte motoren på nytt. Ingen reaksjon. 

Den kokekyndige maskinisten føyk ned i maskinrommet og la merke til at glasset som tidligere hadde løsnet, også var løsnet nå. Samme nødreparasjon ble utørt, og skipperen forsøkte å starte motoren på nytt. Ingen reaksjon. 

Samtidig hadde straumen greper fatt på båten, og begynt å føre den med seg. Nå var gode råd dyre. 

 

Facetime i nøden

Gode råd. Hvor kan jeg finne gode råd, tenkte skipperen. "Han Ronny", utbrøt Kapteinen. 

Ronny Grindstein svarte. Han hadde tross alt satt inn nåværende motor, og hadde bistått mannskapet året før. 

"Vi får ikke start på motoren, og vi er midt i Tjeldsundet", sa kapteinen

"Ja, det var ikke bra", sa Ronny. 

Mobilen ble levert ned i maskinrommet til den kokekyndige maskinisten, mens kapteinen gikk opp på dekk for å holde utkikk. Utkikk etter andre båter, brukarene som nærmet seg, og de flotte bergene som stikker ut nedenfor Tjeldsundkroa. 

Inn igjen for å sjekke motorrommet. Nede i mørket kunne jeg høre at de var på saken. 

"Dysene. Luft. Returdysen. Du må lufte dysene og pumpe manuelt". Diskusjonen foregikk rolig, de hadde fokus på oppgaven. 

En dyse ble løsnet, luft og hvite bobler av diesel tøt ut av den åpne dysen. Så ble dyse to, så tre og fire åpnet. Uansett hva vi skrudde på, så tøt det luft ut. 

"Forsøk å starte nå", var beskjeden fra maskinisten

Skipperen kunne kjenne at hun tok tak. Det var litt bedre. 

"Du må lufte mer", kom det fra Ronny på Facetime. Snakk om high tech nødreparasjon. 

Luft, luft luft. Motoren hadde sugd inn vanvittige mengder, hvilket gjorde det umulig å starte før alt var ute. 


Vi forsøkte å starte på nytt, START! Men motoren døde brått, og ny utlufting var nødvendig. 

Vi passerte nå parkeringsplassen under brupilaret, pulsen senket seg ettersom vi endelig var på trygg kurs rett mot Rolla. 

Etter flere forsøk fikk vi endelig start. Snakk om glede. VI FIKK START! 

På Tjeldsundkroa fikk vi beskjed om at en eldre herremann ved nabobordet hadde røyst seg og kommentert: " det der ser ikkje rett ut"

 

Men der, på nytt, kom MS Straumnes kjempende mot Straumen! Som ei selvsikker dronning skled hun gjennom sundet med flagget til topps, mens mannskapet i styrhuset kunne le lettet ut. For en start. 

 

Vi har to ledige plasser førstkommende Lørdag, dersom du har lyst til å fiske skrei. 

 

Send SMS til 94259510 for mer informasjon.

 

Straumnes, Aktivitet

  • Treff: 467

© 2019 Gratangen Kystlag

Nettside utformet av Trønder Data